ja, det var virkelig på tide. kroppen forfaller som løvet på trærne før høster blåser vinteren inn med full tyngde.
Føles slik idag.
Du vet, når man endelig har klart å få på seg treningsklær, kommet seg hele veien bort til treningssenteret (Hele 3 min, tenk så langt) og starter med rask gange, da føler man seg litt stolt. Hastigheten øker i trinn med pulsen og kroppen blir varm.
Føler meg fortsatt stolt. De 30 min jeg holdt på idag har gitt meg såre legger allerede, kombinert med de såre lårene jeg allerede hadde etter å ha gått meg høye heler hele fredag gjorde susen. jeg fikk ikke brukt lungene skikkelig heller da de nederste ribbeina fortsatt gjør vondt etter korsettet.
Pytt pytt. 30 min er bedre enn ingenting.
Tok meg selv i å skule bort på unggutten som syklet. Han satt lent bakover, helt avslappet med en sjokolade i hånden. Stratos, var det.
Håper den siste biten satt seg fast i halsen på han.
Idag, var det altså i underkant av 5 min sakte jogging, på grensen til en spesiell versjon av løping i slowmotion. Har fått det for meg at om jeg vrikker ekstra på hoftene/rumpa når jeg jogger, så trener jeg litt av mine utsøkte ‘love handles’ også. Ser nok ut som kappgang for andre, det er helt ok.
Når jeg følte kroppen ble varm og leggene ikke ville mer, var det tid for styrking av rygg. Det gikk fint, 30kg ble akkurat for mye. Gjør vondt nå.
Så var det mage, så legger/lår, så litt armer, før jeg satt meg tilbake på dette ‘gjør ryggen din sterk’ apparatet. Lignet et stort tortor-apparat i mine øyne. Så jeg sitter der da, rødsprengt i kinnene, småsvett i pannen, med hetten på genseren rimelig langt ned i fjeset og skikkelig sinnamusikk på ørene. Jeg stirrer i bakken forran meg/på veggen, vil nødig møte noens blikk.
Så står det to sko (med føtter i selvfølgelig), forran meg. Jeg titter opp og der står CONAN.
JaOk, så var det ikke han, men denne mannen var like svær. 15 meter høy og dobbelt så bred, iallefall slik han ser ut på netthinnen min nå.
Jeg tar ut en av øre-pluggene og ser spørrende på han; ”Du sitter feil vei..” dundrer det fra Conan. Han var ikke sinna, for han flirte. Av meg. Lille meg, så ut som en pinglete hamster i forhold til dette beistet.
“Ja, jeg vet.. ” piper jeg frem.
Jeg rakk å se han riste oppgitt på hodet før jeg gikk hjem. Svett og flau.
